Restemat

Slik redder du restene

Slik redder du restene

Nordmenn er stadig mer engasjert i å redusere matsvinn, likevel kaster vi mye mat. Med ny teknologi og gode matvaner, blir restematen til å spise opp.

 

En skvett fløte, noen tacorester og et par snåle grønnsaker. Vi finner dem oftest bakerst i kjøleskapet, i små skåler og skuffer. Matrestene som er for gode for søpla, men for snau som et eget måltid. Og der blir de ofte liggende.

 

– Når vi spør folk om hvorfor maten havner i søpla så er det ofte fordi de rett og slett glemmer maten i kjøleskapet, forteller Aina Elstad Stensgård.

 

Stensgård er forsker ved Norsk institutt for bærekraftforskning (NORSUS), og studerer nordmenns vaner rundt bruk og kast av mat. Hun har både ris og ros til oss.

 

– De nyeste tallene fra EU viser at vi nordmenn kaster 40 kg mat per person i året, mens man i Sverige bare kaster 26 kg mat. Samtidig ser vi på spørreundersøkelser at bevisstheten rundt matsvinn har økt betraktelig, og Google-søk på matsvinn har eksplodert de siste årene, forteller hun.

 

Vi nordmenn er altså stadig mer engasjert i matsvinn. Faktisk er ordet matsvinn et unikt norsk ord man ikke finner i andre språk. Og veien til mer mat i magen og mindre restemat i kjøleskapet, er både enkel og smakfull.

Aina Elstad Stensgård - Slik redder du restene

Bilde: Aina Elstad Stensgård

 

 

Vil inspirere til å spise opp

– Det folk mangler er inspirasjon og ideer til hvordan man bruker rester, og hvordan man tar vare på dem. At det ikke trenger å være så tidkrevende eller vanskelig, sier Sigrunn Marie Hultin von der Fehr. Som mekevaresjef i TORO jobber hun mye med bærekraft og ser den samme tendensen som forskeren.

 

– Vi ser at nordmenn er mer og mer opptatt av å være bærekraftig i matveien. Og vi ser at mange sliter med å få brukt opp matrestene sine, og at de derfor havner i søpla, forteller Hultin von der Fehr.

 

Men en ting skal vi ha: Vi er gode på å pimpe opp suppene våre med matrester og ekstra ingredienser. På den måten gjør mange allerede en innsats for å minske matsvinnet – uten at de er klar over det selv.

 

Utover høsten setter TORO ekstra fokus på restemat gjennom kampanjen Redd restene. Gjennom tips på TOROs pakninger, på nett og gjennom en helt ny nettjeneste, blir det kortere vei til mer inspirasjon og matglede.

 

– 9 av 10 vil kaster mindre mat. Gir vi dem trygghet og inspirasjon til å spise restene, vil det ha store ringvirkninger på miljøet, sier merkevaresjefen.

 

Hun viser til statistikk som sier at en tredjedel av all mat som blir produsert aldri blir spist.

 

– Det betyr at en tredjedel av klimautslippene fra mat er helt unødvendige. Det samme gjelder store mengder ferskvann som blir brukt til matproduksjon, og landareal som kunne blitt brukt til biologisk mangfold, forteller Hultin von der Fehr og fortsetter engasjert:

 

– I den norske matvareindustrien skjer det store forandringer takket være bransjeordningene vi har fått på plass. Hvis vi også kan hjelpe forbrukerne med å kaste mindre mat, kan vi ta viktige steg på veien mot å halvere miljøutslippene innen 2030.

 

TORO hjelper deg å hacke restematen

For å få matrestene ut av kjøleskapet og opp i grytene, har TORO som en del av kampanjen utviklet en gratis tjeneste som gir ensomme tomater og gårsdagens ris ny glød.

 

Tjenesten heter «Redd restene» og inspirerer og gir råd til hvordan dine gode rester kan spises opp. Her kan du legge inn hvilke matvarer du har i kjøleskapet og scrolle gjennom korte videoer med smarte og kreative reste-hacks, tilpasset ingrediensene eller restene du har.

 

Du kan også lage en profil hvor du kan lagre dine favoritt-hacks. Alle tipsene er enkle å følge, og det tar kort tid å finne en inspirerende og gjennomførbare måter å bruke opp ingredienser i kjøleskapet, kjøkkenskap og frys.

 

– Redd restene-webappen er en kreativ måte å spise opp restene i kjøleskapet, og den kan være til god hjelp og inspirasjon når du skal planlegge neste handletur, påpeker merkevaresjefen.

Redd restene

Prøv webappen vår her!

Her kan du teste webappen vår Redd restene.

Prøv her!

Spar mat og krefter ved å planlegge

I tillegg til å bruke opp ukens restemat, bidrar nettopp planlegging av ukesmeny og innkjøp til mindre matsvinn.

 

– Vi ser at personer som planlegger handleturen og bruker handlelisten kaster mindre mat, bekrefter forskeren ved NORSUS.

 

Legger du inn det du har av matvarer og ingredienser i Redd restene-webappen, blir det enkelt å bestemme hva du skal ha til middag. Og når vi tenker oss om: Hva er vel bedre enn å komme hjem etter en lang dag og til en middag som er både bestemt og klar for å kokkeleres?

 

Når bør maten kastes?

Ingen regel uten unntak. Og i dette tilfellet vil forskeren trekke frem noe vi alle kan lære av:

 

– De som kaster minst mat i Norge er de over 65, forteller Stensgård og legger til:

– Det er en generasjon som har en annen kunnskap om mat enn det vi har i dag.

 

De over 65 år vet nemlig hvordan man skal både lagre og ta vare på råvarer og rester, og de har mer kunnskap om hvilke matvarer som kan fryses ned. De vet også at man ofte kan bruke flere deler av restene, som stilker av grønnsaker til supper eller brune bananer til pannekaker eller smoothies.

 

– For å spare miljøet kan vi godt følge denne generasjonens eksempel, sier Stensgård med et smil.

 

De som ikke har fått denne kunnskapen inn med morsmelka, finner den i TOROs nye webapp. Der finner de gode tips til både lagring og bruk av rester og råvarer.

 

Eller kan du ringe bestemor. Det er bare koselig.

Hva betyr egentlig "best før"?

Hva betyr egentlig «best før»?

I denne artikkelen ser vi nærmere på hva best før-stemplingen på et produkt egentlig betyr.

Les mer her!