Bærekraft

Hva er bærekraftig mat?

Hva er bærekraftig mat?

Det er ikke tvil om at et bærekraftig kosthold vil spille en sentral rolle for å hindre at kloden vår lider mer enn nødvendig i årene som kommer. Men hva er egentlig bærekraftig mat? I denne artikkelen ser vi nærmere på bærekraftig mat, hvilke grep du kan ta for å bidra i den globale dugnaden, og avliver noen myter om bærekraftig mat.

 

Hva betyr det at maten er bærekraftig?

Ordet bærekraftig er mye brukt for tiden, noe som er positivt. Med ord og begreper som plutselig er i vinden, er det fort gjort å glemme å forklare hva som ligger i begrepet. Kjernen av bærekraft er at vi mennesker lever så godt i pakt med naturen som mulig, det vil si at vi ikke ødelegger planeten vår nå mens vi er her, og heller ikke lever på en måte som skader planeten for fremtiden.

 

Bærekraftig mat eller bærekraftig kosthold er dermed mat som gir oss det vi trenger av næringsstoffer, uten at det går på bekostning av naturen.

 

Hvordan kan jeg spise mer bærekraftig?

Ved å ta noen enkle grep kan du spise mer bærekraftig, uavhengig av budsjett og smakspreferanser. Det første tipset er å spise opp maten du lager. Matsvinn er en kjempeutfordring globalt i dag, og ifølge en rapport om matsvinn i Norge, kastet vi mer enn 454 000 tonn spiselig mat i 2020. Her er det med andre ord gode muligheter for å redusere matsvinnet betydelig.

Les mer: Hva er matsvinn?

 

Å spise mer plantebasert, det vil si mindre kjøtt, og mer lokal mat er også gode ideer for å bli en mer bærekraftig forbruker. Når du skal spise kjøtt, kan du med fordel kjøpe fra lokale bønder, og gjerne økologiske produkter. Økologisk landbruk er en måte å produsere mat på som tar hensyn til naturen og spiller på lag med den – akkurat det vi trenger for at kloden vår skal få det bedre!

Redd restene

Redd restene

Det er bærekraftig å redde de restene man allerede har. Prøv nettjenesten vår Redd restene.

Prøv her!

Myter om bærekraftig mat

“Det er ikke mulig å spise kjøtt og fisk som en del av et bærekraftig kosthold”.

 

Jo da, det er det selvfølgelig. Trikset er å ta bevisste valg når du skal ha kjøtt eller fisk til middag. Villfisk og fisk som ikke er utrydningstruet, som torsk, hyse, sei og sild, er gode fiskeslag å lage middag av. Og som nevnt over, er det til stor hjelp om du reduserer kjøttinntaket. Er det helt nytt for deg å kutte ned på kjøttet, kan du begynne med én kjøttfri dag i uka, og så vurdere å øke til flere kjøttfrie dager etter hvert. Et godt alternativ er også å dele pakken med kjøttdeig eller karbonadedeig i to, og spe på med linser eller bønner.

 

“Det meste av maten som selges i Norge, er produsert i Norge”.

 

Dette stemmer ikke. Selvforsyningsgraden, altså hvor godt vi greier oss på mat vi produserer selv her til lands, lå i 2020 på rundt 40 prosent. Det betyr at vi importerer 60 prosent, godt over halvparten, av maten vi spiser i Norge. Selv om dette er en sammensatt utfordring, kan du som forbruker påvirke ved å velge norskproduserte varer og unngå å kjøpe produkter vi vet kommer langveisfra. Velg potetene fra en norsk gård heller enn de spanske, og osten fra et norsk ysteri heller enn den franske, for eksempel. En enkel måte å finne norske produkter er ved å se etter Nyt Norge-merket. Hvis du også prøver å spise mest mulig av råvarene som er i sesong, får du i tillegg næringsrik mat som mest sannsynlig har hatt kort vei fra jorda og til middagsbordet ditt.

 

“Transport av mat er det som forurenser mest”

 

Dette er en vanlig misforståelse i diskusjon om bærekraft. Selve transporten av varene spiller en liten rolle sammenlignet med utslippene i produksjonen. Mat transporteres som regel med skip med enorm lastekapasitet, noe som gjør at klimaavtrykket fordeles på et stort antall produkter.

 

Planteråvarer har et mye lavere utslipp enn animalske. Dette kommer av at dyrene i seg selv står for et betydelig utslipp, i tillegg til at man for å avle opp dyrene må dyrke store mengder fôr. Dermed er det mer effektivt å spise plantene direkte. Kort oppsummert kommer omtrent 80 prosent av klimaavtrykket fra dyrking og foredling av råvarer, mens transport og emballasje står for en relativt liten andel.

 

TORO og bærekraft

Johanne Kjuus, bærekraftansvarlig i TORO, forklarer hvordan TORO jobber med klima og bærekraft når hun uttaler at “Vi ønsker å gjøre det vi kan for å minske klimapåvirkningen. Gjennom å inspirere til å spise grønnere håper vi at vi sammen kan minimere vårt klimaavtrykk”.

På denne siden kan du lese mer om bærekraft, hva du kan gjøre, og hva vi i TORO gjør for å være så bærekraftige som mulig.