Vi kan vel alle kjenne oss igjen i å stå på kjøkkenet for å lage middag, for så å oppdage best før-datoen på posen med saus, rømmeboksen eller kjøttdeigpakken er passert. Her deler befolkningen seg i to kategorier: De som kaster produktet umiddelbart, og de som tenker “jaja, det går sikkert bra!”. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva best før-stemplingen på et produkt egentlig betyr.
To typer holdbarhetsmerking
I Norge har Mattilsynet bestemt at det alle ferdigpakkede matvarer skal være merket med en holdbarhetsdato. Begrepet holdbarhetsdato deles deretter inn i to kategorier: “best før” og “siste forbruksdag”.
Hva menes med best før-merking?
Best før-merkingen brukes som regel på matvarer med lang holdbarhet. Mel, ris, pasta, andre tørrvarer og hermetikk er typiske eksempler på matvarer med best før-merking. Det som er viktig å merke seg med denne holdbarhetsmerkingen, er at datoen som står der er en indikasjon på hvor lenge denne varen antas å vare uten at kvaliteten på den reduseres. I praksis betyr det at risen eller suppa ofte kan spises etter datoen produktet er merket med.
Hva menes med siste forbruksdag-merking?
Med siste forbruksdag-merking er det litt annerledes. Denne holdbarhetsmerkingen brukes på matvarer som ikke holder seg særlig lenge, og der det kan være risiko forbundet med å spise dem etter at utløpsdatoen er passert. Fisk, kylling og kjøtt er eksempler på dette, og matvarebutikkene har faktisk ikke lov til å selge disse produktene etter at den merkede datoen er passert.
Bruk sansene dine
Når du åpner emballasjen på en matvare med best før-merking og datoen er passert, betyr ikke det at du må kaste maten med en gang. Her kan vi ta i bruk et annet verktøy vi alle har: syn, smak og lukt.
Si at du finner en gulost på butikken som er satt ned til halv pris fordi den gikk ut på dato dagen i forveien. Du inspiserer den nøye fra alle vinkler og kanter, og kan ikke se noe annet enn ost slik du er vant med at ost ser ut. Når du kommer hjem og åpner plasten, kan du som regel lukte det dersom den ikke bør spises. Lukter den slik ost pleier å lukte, er det bare å finne frem ostehøvelen eller rivjernet, og du har pålegg til brødskiva eller topping til pizzaen. Enkelt og greit!
Har du en del rester i kjøleskapet, eller en pakke pasta som må brukes, kan du jo servere pastagrateng med urter til middag? Enkelt, rask og kjempepopulær blant både store og små!
Stor forskjell på produkter
Enkelte produkter kan være spiselige i mange måneder etter at best før-merkingen er passert. Egg er et godt eksempel på dette. Noen mener egg kan holde seg et helt kalenderår dersom de oppbevares i kjøleskapet. Det fine med egg, foruten at vi ikke trenger å bekymre oss for salmonella i norske egg, er at du ikke kan være i tvil om egget er spiselig eller ikke når du åpner det. Egg lukter ikke godt hvis det ikke lenger er spiselig.
Når du vurderer om du kan bruke en matvare eller ikke, kan det være lurt å tenke gjennom hva konsekvensene blir dersom det viser seg at maten er dårlig. I noen tilfeller, som med supper og sauser, er resultatet som regel at de klumper seg eller smaker lite. Med svinekjøtt eller fiskeprodukter, kan du risikere å få i deg bakterier som gjør deg syk og dårlig. Den sjansen er det kanskje ikke verdt å ta?
Det er mange fordeler ved å bruke opp det du har, både for å redusere matsvinn og å gjøre noe godt for lommeboka og miljøet.
